Journalistiske sjangere og skrivemodeller

Når en journalist skriver en artikkel er det flere viktige ting som må til for å lage en god artikkel. Det første er som oftest å skrive innenfor sjangeren sin, det kan forkomme avvik hvor forskjellige sjangere blir miksa, men det er sjeldent. Det andre som er viktig som er viktig for journalister er skrivemodeller. Journalister bruker bestemte skrivemodeller er veldig viktig for å fange oppmerksomheten til en leser. Vet man hva sjanger man skal bruker i tillegg til skrivemetode kan man lage en artikkel som oppnår det man ønsker. Om den skal være rask og informativ eller om den skal fange leseren.

Man kan dele alle artikler inn i to hovedgrupper, dette er opinions-journalistikk og informasjons-journalistikk.

Opinions-journalistikk er en gruppe med sjangere hvor journalisten kan skrive ned sine meninger og tanker rundt det de skriver om. Opinions-journalistikk er også kjent som menings-journalistikk. For eksempel leder, kommentar, anmeldelse, leserbrev og petit. Informasjons-journalistikk inneholder sjangere som skal informere leseren. Her kan journalisten ikke komme med sine egne meninger og tanker.

Opinions-journalistikk

Leder

Dette er en artikkel som kommer med avisens mening om en aktuell sak. Dette skal ikke være meningen som representerer en journalist som skriver den, men en slags kommentar som representerer hele avisens ståsted og ideologi. En leder er ofte en tung og litt dyp tekts som ofte krever at man leser mellom linjene.

Kommentar

En kommentar er en ekstra artikkel som hører til en artikkel fra informasjonsjournalistikk. Her kan journalisten komme med personlige meninger om den informative artikkelen, sånn at den informative artikkelen forblir informativ.

Anmeldelse

En anmeldelse er ofte litt blanding av opinion og informativ journalistikk. I en anmeldelse kan man komme med analytiske ting. Dette gjelder hvis man anmelder noe som et spill, datakomponent, kamera, osv. Men samtidig så er det journalisten som samler alt dette og kommer med en konklusjon og vanligvis en karakter. Ting som filmer og musikk er mye mere abstrakt så det blir en rein opinions-anmeldelse.

Leserbrev

Leserbrev er artikler skrevet av leserne i en avis her kan de komme med meningene sine, oppfordre til debatt, osv. I en avis er det ofte frigitt to sider til leserbrev og meninger.

Petit

Dette er en kort humoristisk artikkel. En petit er oftest et fast innslag i en avis som er skrevet av den samme personen.

Informativ Journalistikk

Nyhetsartikkel

Nyhetsartikkel er en artikkel som handler om siste nytt, som navnet tilsier. Denne artikkelen skal ikke være alt for lang, men holde veldig konkret informasjon. En nyhetsartikkel skal som oftest være rask og lett og lese og informasjonen skal ikke gå veldig i dybden.

Notis

 Dette virker som en veldig kort nyhetsartikkel. En notis skal være veldig kortfattet og konkret, her er det ikke plass til noe smør på flesk. En notis er ofte ikke lengre en 10-20linjer.

Reportasje

En reportasje omhandler en nyhet som er aktuell, men istedenfor å være enkel og rask som nyhetsartikkelen og notisen handler en reportasje om å gå i dybden. I en reportasje får man utfylt informasjon man ellers ikke ville fått i en nyhetsartikkel. En reportasje er også mye mere omstendelig enn en nyhetsartikkel. Siden reportasjen går i dybden krever dette ofte at journalisten må ut i felten og finne førstehåndsinformasjon, og kanskje finne informasjon som er litt annerledes en den man får til vanlig. Siden en reportasje er mere tung å lese er det vanlig å prøve å fange leseren med forskjellige skrivestiler. Skrivestiler står det mer om nederst. En reportasje inneholder vanligvis andre sjangere for eksempel intervju.

Feature

En feature kan være om litt av hver, dette trenger ikke å være en nyhet, med det kan ta opp hva som helst. Som oftest er en feature skrevet i dybden som en reportasje. Ulikt en reportasje tar ofte en feature og skaper et bilde med forskjellig inntrykk, og den skal også være mere lettlest.

Intervju

Et intervju blir oftest brukt som informasjons henting for de andre sjangerne, men det kan også virke som en egen sjanger. I et intervju skriver journalisten opp spørsmålene han eller hun stiller og så svarene vedkommende får tilbake fra intervju objektet.

Bakgrunnsartikkel

En bakgrunnsartikkel skal bringe frem selve bakgrunnen bak en nyhet. Poenget med dette er at en person om ikke kjenner stoffet får med seg hva en sak gjelder. For eksempel kan det stå om den økonomiske krisen, hvordan det skjedde og hva som har blitt gjort og skjedd fram til nå, uten å gå alt for mye i dybden.

Enquête

Dette er litt som et intervju, bare at man stiller det samme spørsmålet til forskjellige folk. For eksempel 5 på gaten er en typisk enquête

Referat

Dette er akkurat som navnet tilsier, det refererer en hendelse. Referat er ikke så vanlig lengre, men før var det ganske vanlig at det var referater fra saker i stortinget og lignende. NRK har noen referater av politiske sammenkomster og taler inni blant, men ellers er det veldig lite referater i vanlige aviser.

Skrivestiler

Den omvendte pyramide

Dette er en skrivemodell man ofte bruker på nyhetsartikler som skal være raske og enkle å lese. Den omvendte pyramiden virke sånn at den viktigste informasjonen i artikkelen kommer først også kommer det mindre viktig informasjon ettersom man kommer lengre ned i artikkelen. Dette gjør det lett for leseren å hente ut den viktigste informasjonen. Man kan tenke seg at informasjonen er som en pyramide. På toppen er det veldig mye og derfor er den bred men så blir det mindre og mindre, og dermed har man en pyramide på hode. Det må ikke nødvendigvis bli mindre informasjon, men det kan også være informasjon som går mere i dybden og ikke er interessant for alle.
Den vanlige oppbyggingen er et du har en ingress, deretter utfyllende opplysninger som utfyller og forklare innledningen. Så kommer bakgrunnen og til slutt kommer det sekundert stoff. Men de to siste er ikke nødvendige.

Hey! You! See! So!

Dette er en enkel skrivestil hvor man følger fire punkter. Disse er som i navnet.
Hey!: Her skal man fange leserens interesse ved å fortelle noe overaskende i inledningen
You!: Overbeviser leseren om at det angår henne direkte
See! Dokumenterer, utdyper, konkretiserer og viser ved hjelp av fakta, sitater og eksempler.
So!: Forteller til slutt om konsekvenser og/eller løsninger så leseren føler det har vært verd å bruke tid på historien.

Det finnes mange flere skrivemodeller, du kan finne flere på denne linken og denne.